Samarbeidspartnere

Systemsaker

PPTs systemrettene arbeid dreier seg om å bidra til utvikling av skolen som system/organisasjon. Det kan dreier seg om indirekte hjelp og støtte til barna/elevene gjennom styrking av systemet rundt dem. Dette skjer via arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling, hvor målet er å legge opplæringen bedre til rette for barn med særlige behov.

Systemarbeidet kan skje gjennom deltakelse i ulike kommunale nettverk, regionale prosjekter, faste kontaktmøter, kursing, foredrag, workshops, konsultasjon eller direkte rådgivning.

Eksempler på ulike typer kurs og foredrag kan være ulike former for lærevansker, kartleggingsverktøy, traumeforståelse/toleransevinduet, dialogiske barnesamtaler, sosiale prosesser/mobbing, konflikthåndtering, holdninger og handlinger, klasseledelse med vekt på relasjonsledelse osv.

På systemnivå kan PPT bistå på to måter:

1. Systembasert tjeneste (skjema), en søknad om bistand fra Hallingdal PPT og OT knyttet til et enkeltstående oppdrag på systemnivå (eksempel delta på et foreldremøte eller skolemøte)
2. Systemhenvisning (skjema), når skoler har behov for veiledning over tid / over flere ganger. Det kreves her Førhenvisningsmøte, utfyllende henvisning og at foreldre informeres.

Premisser for systemarbeid:

• Kontaktlærer/lærer og øvrig personale skal være kjent med og motivert for veiledning.
• Skoleleder må delta i veiledningene fra PPT og må lede prosessen. Dette for at organisasjonen skal lære og kunne bruke denne læringen andre steder i organisasjonen.
• Det er rektor som, sammen med kontaktlærer, sender en systemhenvisning til PPT. Det skal i henvisningen settes ord på problemstilling og hva en ønsker hjelp med fra PPT.
• I første møte mellom PPT og de involverte voksne i skole, gjør vi en forventningsavklaring og lager en plan for det videre arbeidet.
• PPT går ikke inn i personalsaker eller saker hvor det er konflikter i personalet.
• I perioder med høyt press på PPT blir individhenvisninger alltid prioritert over systemhenvisninger for å ivareta barn og ungdoms individuelle rettigheter.

INDIVIDSAKER skole/videregående opplæring

Dersom du undrer deg over en elevs læring og utvikling skal du drøfte din bekymring med elevens foreldre/foresatte. Skoleadministrasjonene skal også informeres. Det er et krav at skolen vurderer og igangsetter tiltak før det blir igangsatt en sakkyndig prosess jamfør opplæringsloven § 5-4. Dersom foreldre/foresatte samtykker til det, kan saken drøftes med PPT. Dette gjøres i et Førhenvisningsmøte.

Førhenvisingsmøte

Hvem skal delta i førhenvisningsmøte?

I et førhenvisningsmøte skal elev (dersom alder og utvikling tilsier det), foreldre/foresatte, kontaktlærer og skoleadministrasjonen delta sammen med PPT.

Hva er tema i førhenvisningsmøte?

I dette møte får foreldrene en kort informasjon om PPT, bekymringen rundt eleven drøftes, tiltak som er prøvd og effekten av disse blir informert om og evaluert, og det avgjøres om eleven skal henvises PPT eller ikke.

Hvorfor har vi førhenvisningsmøte?

• Elev/foreldre får kjennskap til PPT og PPT sitt mandat.
• Det blir det gjort en grundig vurdering før henvisingen blir sendt, om det er rett å henvise til PPT. I noen tilfeller vil PPT anbefale at eleven henvises til annen instans, eller PPT vil anbefale tiltak som prøves ut før eleven henvises.
• PPT vil i dette møte komme med anbefalinger om tiltak som kan/bør iverksettes umiddelbart, slik at eleven sikres tilrettelegginger i påvente av at den sakkyndige utredningen gjennomføres.
• Dokumenter som skal ligge ved henvisingen for å sikre at denne blir godt nok opplyst, drøftes og avgjøres.

Hvordan dokumenteres førhenvisningsmøte?

Referat fra førhenvisningsmøte fylles ut av skolen uavhengig av om eleven skal henvises eller ikke, og arkiveres i elevens mappe på skolen. Dette for å dokumentere at bekymring har blitt drøftet med PPT. Dersom det blir bestemt at eleven skal henvises til PPT, legges kopi av referat fra førhenvisningsmøte sammen med henvisningsdokumentene.

Henvisning

Det er elev/foresatte/foreldre som formelt henviser til PPT, skolen er medhenviser. På bakgrunn av dette er det elev/foresatte/foreldre som har innsyn i journal og som må samtykke til PPT sitt arbeid.

Dersom det blir bestemt at eleven skal henvises PPT, tar skolen ansvar for at nødvendige dokumenter og skjemaer fylles ut. Henvisning med vedlegg sendes samlet til PPT. Der skal også henvisningsskjema/informasjon fra elev/foreldre/foresatte følge med. Grunnen til dette er at det sikrer en raskest mulig saksgang. Det vil gi PPT nødvendig dokumentasjon for å danne en hypotese om hva slags utredning/oppfølging eleven er i behov av, og hvilken faglig ansvarlig som har best kompetanse til å ivareta behovet. Faglig ansvarlig vil bli tildelt etter at PPT har gjennomført inntak og fordelt saken. Det vil da gå ut et brev med informasjon, til henviser og medhenviser.

Hva er sakkyndig utredning/råd og veiledning/grunnutredning?

Hva er sakkyndig utredning?

Sakkyndig utredning er en vurdering av elevens særskilte behov, jamfør Oppll §§ 5-1 og 5-3. Utredningen skal vise om eleven har behov for spesialundersvining, og hva slags opplæringstilbud som sikrer eleven læring og utvikling.

Hvordan utføres en sakkyndig utredning?

Ut fra informasjonen i henvisingen vil det lages en utredningsplan i samarbeid med elev/foresatt. Denne vil være forskjellig fra sak til sak, avhengig av problemstilling. Målet er å bli kjent med elevens behov, styrker og utfordringer, og ut fra dette komme med anbefalinger om tilrettelegging faglig og/eller sosialt. Utredningen omfatter både forhold knyttet til den enkelte elev og opplæringssituasjonen.

Eksempler på kilder og metoder i utredningen kan være:

• samtale med elev/foresatte
• utdypende opplysninger og vurderinger fra skolen
• egne undersøkelser, observasjoner og kartleggingsprøver
• rapporter og utredninger fra andre sakkyndige
• samtale med andre berørte

For mer informasjon, se 6.1 Utredning (udir.no)

Hva er en sakkyndig vurdering?

Etter utredningen skriver PPT en sakkyndig vurdering. Dette er et dokument som inneholder to hovedelementer:

1. Den sakkyndige utredningen

Denne inneholder en sammenfattet informasjon, både om den enkelte elev og opplæringssituasjonen, som er viktig for besvarelsen av problemstillingen.

2. Tilrådning og tiltak

I denne delen beskriver PPT hva slags opplæringstilbud eleven bør ha. Den inneholder både en beskrivelse av omfang og organisering av undervisningen, samt beskrivelse av realistiske opplæringsmål for eleven.

Den sakkyndige vurderingen er rådgivende for kommunen. Den brukes som saksgrunnlag for et enkeltvedtak om spesialundervisning. PPT kan gjøre den sakkyndige vurderingen gjeldende for inntil 3 år.

Elev/foresatte har ikke formell klagerett på sakkyndigvurdering, men de gis anledning til å lese gjennom og kommentere eventuelle faktafeil i den sakkyndige vurderingen, før denne blir sendt til skolen.

Hva skjer etter at sakkyndig vurdering er skrevet?

Skolen fatter enkeltvedtak:

Skolen må etter at sakkyndig vurdering er sendt ut, innhente samtykke fra elev/foresatte for å kunne fatte et enkeltvedtak om rett/ikke rett til spesialundervisning.

Et enkeltvedtak utløser en rettighet for den enkelte og en handlingsplikt for den som fatter vedtaket.

Elev/foresatte har rett til å klage på enkeltvedtaket dersom de mener at denne bygger på en mangelfull sakkyndig vurdering, eller om de er uenig i vedtaket. Retten til å klage er hjemlet i forvaltningsloven §§ 32 og 33.

For mer informasjon, se 7.8 Klage (udir.no)

Eventuell oppfølging:

Elev/foresatte og PPT blir enige om saken skal avsluttes i PPT etter endt utredning, eller om PPT skal opprette en oppfølgingssak. I en oppfølgingssak deltar PPT på samarbeidsmøter (evt. andre møter), innkalt av skole. PPT har ingen aktiv rolle i oppfølgingssaken, bortsett fra deltakelse på møter og eventuelt veiledning knyttet til anbefalte tiltak i sakkyndig vurdering. Målet er å kvalitetssikre/evaluere tiltakene foreslått i sakkyndig vurdering.

Hva er råd og veiledning?

Dersom du har en elev på skolen med et behov som gjør at dere trenger råd og veiledning for å kunne gi et likeverdig, inkluderende og tilpasset pedagogisk tilbud, kan eleven henvises til PPT som råd/veiledningssak. I slike saker vil ikke PPT gjennomføre en utredning av eleven, men gi råd og veiledning til skolen basert på eksisterende kunnskap om eleven.

Eksempler kan være at barnet har fått en diagnose fra f.eks. BUP og skolen har behov for informasjon om hvordan undervisningen kan legges til rette for elever med slike utfordringer. Et annet eksempel kan være at eleven har en reaksjon på en situasjon (skilsmisse, dødsfall, flytting, sykdom mm) som gjør at skolen må tilpasse skolehverdagen for å møte elevens behov.

Henvisningsprosedyren er lik som når det henvises til sakkyndig utredning.

Hva er grunnutredning?

Dersom eleven/foresatte har en undring knyttet til sitt barns fungering, og ønsker en diagnoseavklaring, kan de henvende seg til PPT for en grunnutredning. Skolen kan i disse sakene bistå eleven/foresatte i henvisningsprosessen. I disse sakene vurderer PPT (1. linjetjenesten) behovet for videre utredning hos spesialisthelsetjenesten (2. linjetjenesten). Grunnutredningen oppsummeres i en utredningsrapport som sendes til fastlege. Fastlege er ansvarlig for videre henvisning til aktuell instans.

Hva gjøres i en grunnutredning?

• Innhente informasjon om årsaken til ønske om grunnutredning, fra elev/foresatte
• Innhente informasjon fra skole (dersom elev/foresatte samtykker til dette)
• Elevsamtale
• Utviklingshistorie (anamneseintervju)
• Atferds- og følelseskartlegging (ASEBA)
• Kognitiv evneutredning, dersom det vurderes hensiktsmessig

Informasjon til lærebedrifter

Har du en lærekandidat/lærling i din bedrift som ikke har den progresjonen som er forventet, eller som av ulike grunner ikke tilegner seg den kunnskapen/de ferdighetene som er forventet? Lærekandidater og lærlinger har rett til et inkluderende, likeverdig og tilpasset pedagogisk tilbud, som gir dem mulighet for læring og utvikling.

Dersom lærekandidaten/lærlingen ikke har en aktiv sak i PPT, må lærekandidaten/lærlingen henvises til PPT. Se henvisningsrutiner øverst på siden. Dersom lærekandidaten/lærlingen har en aktiv sak i PPT, kontakt faglig ansvarlig i saken og be om et møte.

All kontakt med PPT må skje med lærekandidaten/lærlingens samtykke.

OT

OT er en gratis lovpålagt fylkeskommunal tjeneste for ungdom som har rett til videregående opplæring, men som ikke har skoleplass eller arbeid. OT hjelper til med å finne ut hvilke muligheter som er aktuelle for den enkelte ungdom.

Hvem kan få hjelp?

Ungdommer som er mellom 15 og 24 år og som har rett til videregående opplæring, men som:

• ikke har søkt videregående skole eller læreplass
• ikke har tatt imot tildelt skole- eller læreplass
• har avbrutt opplæringen før den er ferdig
• ikke er i arbeid
• har tapt opplæringsretten på grunn av bortvisning eller ved heving av lærekontrakt/opplæringskontrakt

Hva kan OT bidra med?

OT gir råd og veiledning om utdannings- og yrkesvalg. OT gir også informasjon om tilbud om opplæring, arbeid eller kompetansefremmende tiltak, eventuelt en kombinasjon av disse. Opplæringen skal så langt som mulig føre til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse.

OT samarbeider med andre fylkeskommunale instanser, og med kommunale og statlige samarbeidspartnere, for eksempel Nav.

Henvendelse fra/kontakt med Oppfølgingstjenesten?

OT sender en henvendelse til alle ungdommer som ikke står oppført med skoleplass, læreplass eller vitnemål/kompetansebevis.

Ungdommen kan også selv ta kontakt med OT via rådgiver på skolen, PPT eller Nav, eller ta direkte kontakt med OT. OT i Hallingdal er organisert under Hallingdal PPT og OT IKS, og har oppfølgingsansvar for ungdommer i hele Hallingdalsregionen, alle 6 kommunene.

Melding om elev som avbryter opplæringen

Dersom en elev avbryter opplæringen, eller ikke møter til skolestart, skal meldingsskjema sendes til oppfølgingstjenesten:

• Skjema for melding til oppfølgingstjenesten om elev som avbryter opplæringen

Systemsaker

PPTs systemrettene arbeid dreier seg om å bidra til utvikling av barnehagen som system/organisasjon. Det kan dreier seg om indirekte hjelp og støtte til barna gjennom styrking av systemet rundt dem. Dette skjer via arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling, hvor målet er å legge barnehagetilbudet bedre til rette for barn med særlige behov.

Systemarbeidet kan skje gjennom deltakelse i ulike kommunale nettverk, regionale prosjekter, faste kontaktmøter, kursing, foredrag, workshops, konsultasjon eller direkte rådgivning.

Eksempler på ulike typer kurs og foredrag kan være ulike former for lærevansker, kartleggingsverktøy, traumeforståelse/toleransevinduet, dialogiske barnesamtaler, sosiale prosesser/mobbing, konflikthåndtering, holdninger og handlinger, klasseledelse med vekt på relasjonsledelse osv.

På systemnivå kan PPT bistå på to måter:

1. Systembasert tjeneste (skjema), en søknad om bistand fra Hallingdal PPT og OT knyttet til et enkeltstående oppdrag på systemnivå (eksempel delta på et foreldremøte)
2. Systemhenvisning (skjema), når barnehager har behov for veiledning over tid/over flere ganger. Det kreves her Førhenvisningsmøte, utfyllende henvisning og at foreldre informeres.

Premisser for systemarbeid:

• Pedagogisk leder/barnehagelærer og øvrig personale skal være kjent med og motivert for veiledning.
• Styrer må delta i veiledningene fra PPT og må lede prosessen. Dette for at organisasjonen skal lære og kunne bruke denne læringen andre steder i organisasjonen.
• Det er styrer som, sammen med pedagogisk leder, sender en systemhenvisning til PPT. Det skal i henvisningen settes ord på problemstilling og hva en ønsker hjelp med fra PPT.
• I første møte mellom PPT og de involverte voksne i barnehage, gjør vi en forventningsavklaring og lager en plan for det videre arbeidet.
• PPT går ikke inn i personalsaker eller saker hvor det er konflikter i personalet.
• I perioder med høyt press på PPT blir individhenvisninger alltid prioritert over systemhenvisninger for å ivareta barn individuelle rettigheter.

INDIVIDSAKER barnehage

Dersom du undrer deg over et barns læring og utvikling skal du drøfte din bekymring med barnets foreldre/foresatte. Barnehageadministrasjonene skal også informeres. Det er et krav at barnehagen vurderer og igangsetter tiltak før det blir igangsatt en sakkyndig prosess jamfør barnehageloven § 34. Dersom foreldre/foresatte samtykker til det, kan saken drøftes med PPT. Dette gjøres i et Førhenvisningsmøte.

Førhenvisingsmøte

Hvem skal delta i førhenvisningsmøte?

I et førhenvisningsmøte skal foreldre/foresatte, pedagogisk leder/spesialpedagog og styrer delta sammen med PPT.

Hva er tema i førhenvisningsmøte?

I dette møte får foreldrene en kort informasjon om PPT, bekymringen rundt barnet drøftes, tiltak som er prøvd og effekten av disse blir informert om og evaluert, og det avgjøres om barnet skal henvises PPT eller ikke.

Hvorfor har vi førhenvisningsmøte?

• Foresatte får kjennskap til PPT og PPT sitt mandat.
• Det blir det gjort en grundig vurdering før henvisingen blir sendt, om det er rett å henvise til PPT. I noen tilfeller vil PPT anbefale at barnet henvises til annen instans, eller PPT vil anbefale tiltak som prøves ut før barnet henvises.
• PPT vil i dette møte komme med anbefalinger om tiltak som kan/bør iverksettes umiddelbart, slik at barnet sikres tiltak i påvente av at den sakkyndige utredningen gjennomføres.
• Dokumenter som skal ligge ved henvisingen for å sikre at denne blir godt nok opplyst, drøftes og avgjøres.

Hvordan dokumenteres førhenvisningsmøte?

Referat fra førhenvisningsmøte fylles ut av barnehagen uavhengig av om barnet skal henvises eller ikke, og arkiveres i barnets mappe i barnehagen. Dette for å dokumentere at bekymring har blitt drøftet med PPT. Dersom det blir bestemt at barnet skal henvises til PPT, legges kopi av referat fra førhenvisningsmøte sammen med henvisningsdokumentene.

Henvisning

Det er foresatte/foreldre som formelt henviser til PPT, barnehagen er medhenviser. På bakgrunn av dette er det foresatte/foreldre som har innsyn i journal og som må samtykke til PPT sitt arbeid.

Dersom det blir bestemt at barnet skal henvises PPT, tar barnehagen ansvar for at nødvendige dokumenter og skjemaer fylles ut. Henvisning med vedlegg sendes samlet til PPT. Der skal også henvisningsskjema/informasjon fra foreldre/foresatte følge med. Grunnen til dette er at det sikrer en raskest mulig saksgang. Det vil gi PPT nødvendig dokumentasjon for å danne en hypotese om hva slags utredning/oppfølging barnet er i behov av, og hvilken faglig ansvarlig som har best kompetanse til å ivareta behovet. Faglig ansvarlig vil bli tildelt etter at PPT har gjennomført inntak og fordelt saken. Det vil da gå ut et brev med informasjon, til henviser og medhenviser.

Hva er sakkyndig utredning/råd og veiledning/grunnutredning?

Hva er sakkyndig utredning?

Sakkyndig utredning er en vurdering av barnets særskilte behov, jamfør barnehageloven §§ 31 og 34. Utredningen skal vise om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp, og hva slags hjelp og støtte som bør gis. Formålet er å sikre barnet utvikling og læring, gjøre barnet bedre rustet til skolestart og at barnets vansker blir avhjulpet på et tidlig tidspunkt.

Hvordan utføres en sakkyndig utredning?

Ut fra informasjonen i henvisingen vil det lages en utredningsplan i samarbeid med foresatte. Denne vil være forskjellig fra sak til sak, avhengig av problemstilling. Målet er å bli kjent med barnets behov, styrker og utfordringer, og ut fra dette komme med anbefalinger om tiltak. Informasjon må omfatte både forhold knyttet til det enkelte barn og barnehagesituasjonen.

Eksempler på kilder og metoder i utredningen kan være:

• samtale med barnet/foreldrene
• utdypende opplysninger og vurderinger fra barnehagen
• egne undersøkelser, observasjoner og kartleggingsprøver
• rapporter og utredninger fra andre sakkyndige
• samtale med andre berørte

For mer informasjon, se 6.1 Nærmere om utredningen (udir.no)

Hva er en sakkyndig vurdering?

Etter utredningen skriver PPT en sakkyndig vurdering. Dette er et dokument som inneholder to hovedelementer:

1. Den sakkyndige utredningen

Denne inneholder en sammenfattet informasjon, både om det enkelte barn og barnehagesituasjonen, som er viktig for besvarelsen av problemstillingen.

2. Tilrådning og tiltak

I denne delen beskriver PPT hva slags spesialpedagogisk hjelp barnet bør ha. Den inneholder både en beskrivelse av omfang og organisering av hjelpen, samt beskrivelse av innholdet i hjelpen.

Den sakkyndige vurderingen er rådgivende for kommunen. Den brukes som saksgrunnlag for et enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp. PPT kan gjøre den sakkyndige vurderingen gjeldende for inntil 3 år.

Foresatte har ikke formell klagerett på sakkyndigvurdering, men de gis anledning til å lese gjennom og kommentere eventuelle faktafeil i den sakkyndige vurderingen, før denne blir sendt til barnehagen.

Hva skjer etter at sakkyndig vurdering er skrevet?

Barnehagen/vedtaksansvarlig fatter enkeltvedtak:

Barnehagen må etter at sakkyndig vurdering er sendt ut, innhente samtykke fra foresatte for å kunne fatte et enkeltvedtak om rett/ikke rett til spesialpedagogisk hjelp.

Et enkeltvedtak utløser en rettighet for den enkelte og en handlings plikt for den som fatter vedtaket.

Foresatte har rett til å klage på enkeltvedtaket dersom de mener at denne bygger på en mangelfull sakkyndig vurdering, eller om de er uenig i vedtaket. Retten til å klage er hjemlet i forvaltningsloven §§ 32 og 33.

For mer informasjon, se 7.6 Klageadgang (udir.no)

Eventuell oppfølging:

Foresatte og PPT blir enige om saken skal avsluttes i PPT etter endt utredning, eller om PPT skal opprette en oppfølgingssak. I en oppfølgingssak deltar PPT på samarbeidsmøter (evt. andre møter), innkalt av barnehagen. PPT har ingen aktiv rolle i oppfølgingssaken, bortsett fra deltakelse på møter og eventuelt veiledning knyttet til anbefalte tiltak i sakkyndig vurdering. Målet er å kvalitetssikre/evaluere tiltakene foreslått i sakkyndig vurdering.

Hva er råd og veiledning?

Dersom du har et barn i barnehagen med et behov som gjør at dere trenger råd og veiledning for å kunne gi barnet hjelp og støtte til læring og utvikling, kan barnet henvises til PPT som råd/veiledningssak. I slike saker vil ikke PPT gjennomføre en utredning av barnet, men gi råd og veiledning til barnehagen basert på eksisterende kunnskap om barnet.

Eksempler kan være at barnet har fått en diagnose fra f.eks. BUP og barnehagen har behov for informasjon om hvordan barnehagehverdagen kan legges til rette for barn med slike utfordringer. Et annet eksempel kan være at barnet har en reaksjon på en situasjon (skilsmisse, dødsfall, flytting, sykdom mm) som gjør at barnehagen må tilpasse barnehagehverdagen for å møte barnets behov.

Henvisningsprosedyren er lik som når det henvises til sakkyndig utredning.

Hva er grunnutredning?

Dersom foresatte har en undring knyttet til sitt barns fungering, og ønsker en diagnoseavklaring, kan de henvende seg til PPT for en grunnutredning. Barnehagen kan i disse sakene bistå foresatte i henvisningsprosessen. I disse sakene vurderer PPT (1. linjetjenesten) behovet for videre utredning hos spesialisthelsetjenesten (2. linjetjenesten). Grunnutredningen oppsummeres i en utredningsrapport som sendes til fastlege. Fastlege er ansvarlig for videre henvisning til aktuell instans.

Hva gjøres i en grunnutredning?

• Innhente informasjon om årsaken til ønske om grunnutredning, fra foresatte
• Innhente informasjon fra barnehagen (dersom foresatte samtykker til dette)
• Barnesamtale
• Utviklingshistorie (anamneseintervju)
• Atferds- og følelseskartlegging (ASEBA)
• Kognitiv evneutredning, dersom det vurderes hensiktsmessig

Hva kan PPT hjelpe til med?

Grunnutredning før henvisning til spesialisthelsetjeneste

I de behandlingslinjer som er laget, legges det opp til at fastlege i samarbeid med PPT og andre gjør grunnutredninger før eventuell henvisning til spesialisthelsetjenesten (Sykehuset Østfold, 2006; Lovisenberg diakonale sykehus, 2010; Sykehuset Innlandet, 2014). Både fastlege og PPT har den formelle utredningskompetansen på kommunalt nivå, men vil være avhengige av informasjon, observasjoner og vurderinger fra andre, blant annet foreldre, helsestasjon, barnehage og skole.

Henvisning til statlig kompetansesenter, Statped.

PPT henviser, og er gitt koordineringsansvar i disse sakene.

Sakkyndig instans jf. Barnehageloven § 33 og Oppl.loven § 5-5

PPT skal hjelpe barn, elever, lærekandidater, lærlinger, praksisbrevkandidater og voksne med behov for særskilt tilrettelegging. Hensikten er at de får et inkluderende, likeverdig og tilpasset pedagogisk tilbud.

Eksempler på særskilte behov kan være:

• • • språk- og talevansker
    • konsentrasjonsvansker
    • sosiale- og emosjonelle vansker
    • atferdsvansker
    • syn- og hørselsvansker
    • generelle lærevansker eller fagvansker
    • omfattende utviklingsvansker
    • lese- og skrivevansker
    • matematikkvansker
    • ikke-språklige lærevansker
    • alvorlig skolefravær

Barnehageloven og opplæringsloven definerer ikke hvilke særskilte behov som kvalifiserer til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Det er ikke avgjørende med diagnose og det må vurderes i hvert enkelt tilfelle hva som er behovet.

I følge Barnekonvensjonen artikkel 12 skal barnet eller eleven bli hørt og få gi uttrykk for sine synspunkter. Dette gjelder også for voksne som kontakter tjenesten.

Etter henvisning og en sakkyndig prosess, skal tjenesten utarbeide sakkyndige vurderinger blant annet i disse sakene:

• • • spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder (barnehageloven § 31)
    • tegnspråkopplæring før opplæringspliktig alder (barnehageloven § 38)
    • tidlig skolestart (opplæringsloven § 2-1 tredje ledd)
    • utsatt skolestart (opplæringsloven § 2-1 tredje ledd)
    • fritak fra opplæringsplikten (opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd)
    • spesialundervisning (opplæringsloven § 5-1, § 4-2 siste ledd)
    • tegnspråkopplæring i grunnskolen og i videregående opplæring (opplæringsloven §§ 2-6 og 3-9)
    • punktskriftopplæring m.m. i grunnskolen og i videregående opplæring (opplæringsloven §§ 2-14 og 3-10)
    • alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) (opplæringsloven §§ 2-16, 3-13 og 4A-13)
    • spesialundervisning for voksne på grunnskolens område (opplæringsloven § 4 A-2)
    • inntak til et særskilt utdanningsprogram i videregående opplæring (forskrift til opplæringsloven § 6-16)
    • unntak fra kravet til bestått i inntil to av fellesfagene for å få utstedt fag- og svennebrev (forskrift til opplæringsloven § 3-42)
    • utvidet opplæringstid i videregående opplæring (opplæringsloven § 3-1 femte ledd)

Oversikten inneholder eksempler og er ikke uttømmende.

Hva kan OT hjelpe til med?

OT er en gratis lovpålagt tjeneste for ungdom som har rett til videregående opplæring, men som ikke har skoleplass eller arbeid. OT hjelper til med å finne ut hvilke muligheter som er aktuelle for den enkelte.

Hvem kan få hjelp?

Ungdommer som er mellom 15 og 21 år og som har rett til videregående opplæring, men som:

• ikke har søkt videregående skole eller læreplass
• ikke har tatt imot tildelt skole- eller læreplass
• har avbrutt opplæringen før den er ferdig
• ikke er i arbeid
• har tapt opplæringsretten på grunn av bortvisning eller ved heving av lærekontrakt/opplæringskontrakt

Hva kan OT bidra med?

OT gir råd og veiledning om utdannings- og yrkesvalg. OT gir også informasjon om tilbud om opplæring, arbeid eller kompetansefremmende tiltak, eventuelt en kombinasjon av disse. Opplæringen skal så langt som mulig føre til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse.

OT samarbeider med andre fylkeskommunale instanser, og med kommunale og statlige samarbeidspartnere, for eksempel Nav.

Henvendelse fra / kontakt med Oppfølgingstjenesten?

OT sender en henvendelse til alle ungdommer som ikke står oppført med skoleplass, læreplass eller vitnemål/kompetansebevis.

Ungdommen kan også selv ta kontakt med OT via rådgiver på skolen, PPT eller Nav, eller ta direkte kontakt med OT. OT i Hallingdal er organisert under Hallingdal PPT og OT IKS, og har oppfølgingsansvar for ungdommer i hele Hallingdalsregionen, alle 6 kommunene.

Kontakt OT direkte på tlf: 958 95 525